Vi begynner med det elementære: Hydrogen er det vanligste grunnstoffet i universet! Hydrogen kan danne kjemiske forbindelser med de fleste andre grunnstoff, og det finnes i vann og i de fleste organiske forbindelser. Hydrogen er rett og slett den optimale energibærer, og riktig brukt den mest miljøvennlige – utslippene er bare vann.
Hør bare fra kjemipensum: Hydrogen er ikke en direkte energikilde, slik som sollys og vindenergi, men en bærer av energi, som vi kan utnytte når det passer oss. Hydrogen forbindes vanligvis med drivstoff til et hydrogendrevet kjøretøy, hvor man frigjør energien lagret i hydrogengassen i en brenselcelle. Man kan også forbrenne hydrogen i en motor, men industrien har i stor grad gått bort fra den teknologien, siden brenselceller omdanner energien mye mer effektivt. Hydrogen kan også brukes som energibærer til strømaggregater.
Fordelene med hydrogen som energibærer er at hydrogen per masse har en energitetthet som er tre ganger så høy som tradisjonelle drivstoff som bensin og diesel, og at det ikke fører til andre utslipp enn vanndamp når hydrogen og oksygen omdannes til elektrisitet i en brenselcelle. Utfordringen er at hydrogen er en svært voluminøs gass, og er derfor mer krevende å håndtere og distribuere enn tradisjonelle drivstoff.
Løsningen for lavutslippssamfunnet
Like før sommeren la Regjeringen frem sin hydrogenstrategi, den første i sitt slag. Her heter det at hydrogen er viktig fordi denne energibæreren kan bidra til å redusere utslipp, og samtidig skape verdier for norsk næringsliv. Regjeringen ønsker å prioritere innsatsen på de områdene der Norge har særlige fortrinn, hvor Norge og norske bedrifter og teknologimiljøer kan påvirke utviklingen, og hvor det er muligheter for økt verdiskaping og grønn vekst. Hydrogen er nødvendig for å skape et lavutslippssamfunn.
For at hydrogen skal være en lav- eller utslippsfri energibærer, må det produseres med ingen eller svært lave utslipp. Dette skjer først og fremst ved elektrolyse av vann fra fornybar kraft (grønt hydrogen), eller fra naturgass (grått hydrogen) eller andre fossile kilder med CO2-håndtering (blått hydrogen).
Regjeringen er blitt kritisert, særlig fra opposisjonen, for ikke å være offensive nok i sin nye hydrogenstrategi. Og kanskje er den ikke ambisiøs nok. Et første mål er likevel å øke antall pilot- og demonstrasjonsprosjekter i Norge, og gjennom dette bidra til teknologiutvikling og kommersialisering.
Satsing på teknologiutvikling
Målet understøttes av en bred satsing på nullutslipps-teknologier og -løsninger gjennom hele virkemiddelapparatet. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova vil bidra til utvikling og demonstrasjon av energi- og kostnadseffektive metoder og verdikjeder for produksjon, transport og lagring og bruk av rent hydrogen, blant annet gjennom felles utlysninger i PILOT-E programmet.
Regjeringen vil gjennom dagens virkemidler fortsette å støtte den nødvendige teknologiutviklingen. Myndighetene vil følge med på utviklingen og justere virkemidlene dersom det er behov for det.
Regjeringen vil i forbindelse med Klimaplanen for 2030 vurdere nye virkemiddler for å fremme utvikling og bruk av hydrogen i Norge.
Regjeringen vil fortsette å støtte forskning, utvikling og demonstrasjon av hydrogenteknologier gjennom relevante programmer, med fokus på prosjekter av høy vitenskapelig kvalitet og potensial for næringsutvikling, heter det i Regjeringens strategiplan.
I Smart Energi Network vil vi ikke være dommer over om myndighetene gjør nok. Men vi vil adressere relevante problemstillinger, rette søkelys på hva som gjøres – og burde gjøres. Og slik sett bidra til at våre partnere og medlemmer utnytter de muligheter som byr seg. Et uomtvistelig faktum er at hydrogen er en usedvanlig interessant energibærer, særlig gjelder dette for tungtrafikk til lands og miljøvennlig sjøtransport. Dagens digitale og teknologiske muligheter gjør at hydrogen har fått større kommersiell interesse.
Vi liker å inspire!
Ragnvald Nærø
CEO Smart Energy Network