Oppsummering medlemsmøte 17. februar:

Strømkrise, strømpakke, strømeksport – nei, nei, nei!

30 år med et velfungerende kraftmarked, hva nå?

Norges enorme elektrifiseringsambisjoner har det siste halvåret fått et skudd for baugen. Når strømprisen blir så høy som den har vært den siste tiden, utfordres energisystemet på en ny måte. Hvilke handlingsalternativer har vi? Dette var tema på Smart Energy Networks siste medlemsmøte. Ulike innfallsvinkler til vinterens strømsjokk, ga interessante diskusjoner samt noen innspill til hva som kan gjøres på kort og lengre sikt.

Høy strømpris til forbruker fortsetter og er på historisk nivå i Sør-Norge. Hvilke alternativer har vi, var tema på medlemsmøtet 17. februar (KIlde: Tibber).

 

Energiloven utfordres av strømkrisen som nå rammer alle. Må kraftmarkedet reguleres og energiloven endres?

Dagens energilov trådte i kraft 1. januar 1991. Hensikten var å innføre et marked for kjøp og salg av elektrisk energi, og dermed også en mer markedsstyrt energiutbygging, mindre avhengig av politiske vedtak. Etter nøyaktig 30 år utfordres dette velfungerende systemet som har stått modell for energiliberalisering over hele verden.

EIVIND REITEN, «energilovens far», minnet oss om tiden før energiloven, hvor strømprisene ble satt i en årlig begivenhet på bakgrunn av fjorårets pris, og hva man trodde var «spiselig» blant folk flest, helt uavhengig av vær, magasinfylling og forbruk. Det var riktig å la tilbud og etterspørsel være med i prisdannelsen, og loven har vært en suksess. Det blir viktig i tiden framover å ikke gjøre kortsiktige og dumme tiltak for en midlertidig situasjon.

Når strømprisen og strømregningen stiger, forsvinner fornuften og sakligheten i diskusjonen raskt. Den norske samfunnskontrakten mellom politikk og samfunnet har ikke rom for vedvarende ekstreme kraftpriser – det er brennbart stoff.

Kritikere av energiloven vil si «vinterens perfekte storm i Europa så du ikke da du lagde energiloven …». Og til det svarer Reiten «Nei, men vi så heller ikke 9. september 2021».

STEIN LIER-HANSEN, adm. dir. Norsk Industri, understreket at det ikke er loven som er problemet, men at markedsdesignet ikke har hengt med i en verden som har endra seg. Det er viktig å holde hodet kaldt og tenkte langsiktig. Et problem i dag er at man behandler klima og energi separat, og med det klarer ikke energiproduksjonen henge med de høye ambisjonene for klima.

  • Kort sikt: må roe ned befolkningen – slik at man ikke tar dumme valg!

  • Mellomlang sikt: ta de lavest hengende fruktene, modernisere vannkraftprosjekter, energieffektivisering, realisere landbasert vind, fortgang i konsesjonsprosessene, fortgang på havvind.

  • Lang sikt: Må få ut den berømte fingeren og satse massivt på havvind.

Innlegget fra EIVIND REITEN ser du i videoen nedenfor.

 

Link til presentasjonen fra STEIN LIER-HANSEN, finner du ved å klikke her. Innlegget ser du nedenfor.

 

 

Slemmestad – et samfunnsutviklingsprosjekt

Byplanen for det gamle industristedet Slemmestad er et moderne samfunnsutviklingsprosjekt. Slemmestad blir askers kystby, en ny fjordby. Målet er 5000 nye innbyggere og minst 2000 nye arbeidsplasser. Norcems nye bulkanlegg innlemmes i stedsutviklingen og skal står ferdig i 2022. Betong gjenbrukes. Det nye anlegget vil fjerne støv og støy. Landstrømanlegg for bulkstasjonen er allerede bygget, og vil fjerne et utslipp fra nesten 1 mill. liter diesel hvert år. Grønnere, bedre miljø, smarte energiløsninger og nye, utslippsfrie transportløsninger til hovedstaden er sentrale elementer i dette byutviklingsprosjektet.

Prosjektet er en total transformasjon av Slemmestad med mål om å bli Askers nye kystby.  Utviklingen ønsker å være en katalysator for hurtiggående og utslippsfri samferdsel på Oslofjorden og ser frekvens som det viktigste for å øke tilbudet på fjorden. De vil også bruke fjorden aktiv til oppvarming og kjøling av eiendommene gjennom varmeutvikling.

Link til presentasjonen fra ØYSTEIN FREDRIK THORUD, finner du ved å klikke her. Innlegget ser du nedenfor.

Med søkelys på kundens behov – på vei til utslippsfrie transportløsninger til og fra Oslo

Dagens transportløsninger står overfor store endringer, drevet av ønsket om mer bærekraftige løsninger, teknologiutvikling, nye forretningsmodeller og endrede kundeforventninger. Ruter arbeider målbevisst for å tilby et godt og stabilt transporttilbud i hovedstadsregionen. Dette innebærer utslippsfri kollektivtransport, inkludert hurtigbåt, og konseptet «energi som en tjeneste».

Ruter jobber mot å være utslippsfrie i 2028 og har allerede 704 utslippsfrie kontrakter i 2025. Fra man begynte med el-busser til i dag har man sett en fanatisk utvikling i reduserte utslipp. Da man begynte å se på el-busser trodde man det var nødvendig med ladepunkter i hele byen, men nå ser man at batterikapasiteten er blitt så god at det holder med depot-lading. Ruter ser også på «energy as a service» hvor deres ladepunkter kan benyttes av andre aktører som for eksempel lastebiler og næringsbiler. Utslippsfri hurtigbåt forbindelser har i løpet av kort tid blitt aktuelt, og er et prioritert satsingsområde for Ruter når nye kontrakter skal inngås.

Link til presentasjonen og innlegget fra SNORRE LÆGRAN, direktør plan og trafikk i Ruter, finner du ved å klikke her.

 

Paneldebatt: Kan vinterens strømsjokk fremskynde eller forpurre elektrifiseringen av Norge?

Paneldebatt med Heidi Wolden, adm. dir. Norled, Cathrine Barth, co-founder Nordic Circular Hotspot, Liv Monica Stubholt, advokatfirmaet Selmer, Christian Anton Smedshaug, statssekretær Klima- og miljødepartementet, og samfunnsøkonom Kjell Roland.

  • Moderator: Håkon Taule, styreleder i Smart Energy Network.

 

Kraftmarkedet utfordres av volatilitet og høye strømpriser. Hva må gjøres? Hvordan vil prisbildet påvirke distribuerte energiløsninger? Vil elektrifisering av Norge bli forsinket? Kan nye løsninger, f.eks. Type batterier/batterilader konsept, bidra til at det raskere blir etablert utslippsfri mobilitetsløsning i Oslofjorden?

Grunnleggende så tror vi på systemet, og at det viktig at man ikke tar forhastete beslutninger. Det blir viktig å se helheten i systemet og ikke løse problemer i siloer. Energi, klima og industri må ses i sammenheng. Energikommisjonen er egentlig en ressurskommisjon. Vi er ikke pessimistiske for hvor Norge er på vei, men vi undervurderer heller ikke utfordringen.

Hvordan ser det ut når Energikommisjonen har lykkes? Man har klart å skape konsensus om hva sektoren skal gjøre som infrastruktur i Norge. Man har også klart å begeistre andre om løsningene.

Paneldebatten kan du se i videoen nedenfor.

 

Skjermbilde 2022-03-08 kl. 13.09.27.png