Oppsummering medlemsmøte 21. april 2022:

ENERGIEFFEKTIVISERING er lønnsomt, og potensialet er stort. Hvorfor skjer så lite?

 

Alle er for energieffektivisering, men vi utnytter ikke de mulighetene som er der. Energieffektivisering er den laveste hengende «frukten», for å skaffe mer energi.

 

Elektrisitet er den dominerende energibæreren i Norge. Mesteparten av denne energien går til oppvarming, og det er på dette området det er enklest å effektivisere bruken. Norge trenger smartere energibruk, og det er lønnsomt. Ifølge DNV har energieffektivisering et potensial som er fire ganger større enn regjeringens første havvindprosjekt. Statsbygg har nettopp lansert «Tek Pluss». På Smart Energy Networks medlemsmøte 21. april var det blant andre disse temaene som ble berørt. I tillegg ble nye ideer og selskaper presentert.

 

 

NORGE TRENGER SMARTERE ENERGIBRUK – ENERGIEFFEKTIVISERING ER DEN SKJULTE HELTEN!

 

Ingenting har lavere kostnad og miljøavtrykk enn energien vi ikke bruker. Før 2030 er energieffektivisering det tiltaket som gir størst effekt, gitt at vi evner å bestemme oss for det. Basert på rapporten Energy Transition Norway skisserer DNV de kortsiktige og langsiktige tiltakene som bør gjennomføres.

  • Innleder: Sverre Alvik, forskningsleder energiomstilling i DNV

 

Energy Transition Outlook ser de på det globale bildet og analyserer enkelte sektorer, land, energiformer og tiltak. Alvik påpekte at den norske energiomstillingen er tett bundet sammen med Europa og resten av verden. Oppsummert sier han:

 

Norge vil trolig ikke nå klimamålene i 2030 og 2050. Det er ikke så mange lavt hengende frukter i Norge, og det vil trolig bli kraftunderskudd i Norge i 2026. For å nærme seg målene må man få opp produksjonen av ren energi. Man må også sikre seg eksportinntekter etter som olje og gass fases ut. Norge har spesielt gode forutsetninger innen flytende havvind, karbonfangst, grønn skipsfart og hydrogen. Energieffektivisering er et tiltak med et potensial på årlig 20–30 TWh, men det krever politisk vilje og at den politiske verktøykassa benyttes! Rapporten er interessant lesing, den kan finnes her: https://www.dnv.com/Publications/energy-transition-norway-2021-212201

 

Link til presentasjonen og innlegget fra SVERRE ALVIK finner du her.

 

E-SULATION: HIGH PERFORMANCE ISOLATION (VAKUUM PANEL 35 MM TYKT)

  • Innleder. CEO Lennert Hug

 

Varme og kjøling står for 30–40 prosent av de globale utslippene, og 50 prosent av all energien brukes for å holde innetemperaturen stabil. Med bedre isolasjon kan man senke behovet for energi. Løsningen selskapet arbeider for å utvikle, er en ny type vakuumpaneler, 35 mm tykke, etter «termosprinsippet». Etterisolering i dag kan spise mye av gulvarealet i boliger ved at isolasjonsmaterialet krever en viss tykkelse. Med E-sultations vakuumpanel er dette problemet løst, vakuumpanelet gir nemlig høy isolasjonsevne med lavt tykkelsesvolum.

 

Link til presentasjonen og innlegget fra LENNER HUG finner du her.

 

ECO STOR – GAMLE EL-BILBATTERIER BLIR BYGGEKLOSSER I EN NY TYPE ENERGILAGRING

 

Brukte el-bilbatterier er en ressurs som, koblet sammen i serie, har stort vekstpotensial som strømlager bak måleren. Det norske selskapet satser sterkt i Tyskland, og har allerede anlegg på opptil 20MW.

  • Innleder: Halvor Stokke, CFO i ECO STOR

 

ECO STOR jobber i krysningspunktet mellom 2 megatrender:

  1. Elektrifisering av transportsektoren: Krever enormt mange batterier, og det blir mange batterier «til overs» etter vraking.

  2. Fornybart vokser, og den uregulerbar produksjonen øker: Batterier kan brukes til å jevne ut forskjellen.

 

Produktet de leverer, er energilagringssystemer (teknisk og kommunikasjon) fra 15 kWh til 100+ MWh, hvor de benytter både nye og brukte batterier. De jobber også med resirkulering av batterier, og dekker dermed store deler av verdikjeden til batterier.

 

Link til presentasjonen og innlegget fra HALVOR STOKKE finner du her:

 

 

REDUSERTE ENERGIKOSTNADER I BOLIGER – OGSÅ FOR FOLK MED LAV INNTEKT?

 

Storting og regjering vurderer å gi Husbanken utvidet oppdrag for å stimulere til energitiltak i boliger og tiltak som kan redusere strømutgiftene. Hva skjer? Hvilket oppdrag kan Husbanken få? Hvor stort er dette markedet?

 

 

  • Innleder: Are Martin Sauren, fagdirektør kommunikasjon i Husbanken

 

I tilleggsmeldingen til energimeldingen fikk Husbanken fra 2023 i oppgave å støtte energitiltak for husholdninger med lave inntekter. Støtten skal supplere eksisterende ordninger (lån til boligkvalitet og tilskudd til tilstandsvurdering) og skal finansieres med øremerkede midler fra ENOVA. Regjeringen ønsker å kutte 10TWh i bygg innen 2030, og for å nå dette målet har Husbanken fått økte bevilgningsrammer.

 

Link til presentasjonen og innlegget fra ARE MARTIN SAUREN finner du her:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

ClevAir – GJØR BYGNINGEN SMARTERE

 

ClevAir tilbyr en programvare som gjør energiøkonomiseringen enklere. Programvaren gjør bygningen mer energieffektiv, automatiserer driften av HVAC og kvalitetssikrer innendørsklimaet.

  • Innleder: Bjørn Gabrielsen, adm. dir. i ClevAir

 

En utfordring med energieffektivisering, særlig i næringsbygg, er at det er leietaker som betaler for energien, mens det er eier som må investere i energitiltak i bygget. Det blir altså ingen insentiver for å gjøre tiltak. ClevAir har tro på at taksonomien og etterspørselen etter energiklasser kan løse dette problemet. Og at bygg som benytter energien bedre, blir mer verdt. 

 

Løsningen til ClevAir styrer byggene bedre og dermed reduserer energiforbruket. Den gir også innsikt i energiforbruket. ClevAir henter data fra bygget med AirThings sensorer og kombinerer dette med andre datakilder som vær og energipriser for å gi innsikt om forbruk og styring. Løsningen kan redusere opp til 40 % energi, men ligger typisk mellom 20–30 % med en ROI på 6–18 mnd. Har også lagd et dashboard som kommuniserer enkelt og gir kunden mye innsikt.

Link til presentasjonen og innlegget fra BJØRN GABRIELSEN finner du her:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

STATSBYGG ER SENTRAL BAK «TEK PLUSS» – ET INITIATIV FOR Å TRANSFORMERE BYGGEBRANSJEN

 

Høsten 2021 og vinteren 2022 har en prosjektgruppe på 23 aktører jobbet sammen i innovasjonsprosjektet Byggfloken 2.0, der man gjennom samarbeid har kommet frem til svar som kan lede bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen mot nye, bærekraftige forretningsmodeller. Stikkord for satsingen er energiutnyttelse, ombruk, digitalisering og kommersielle samarbeid.

  • Innleder: Anders Fylling, direktør faglig ressurssenter i Statsbygg

Statsbygg er i gang med innovasjonsprosjektet «Byggfloken» for andre gang. I den første runden var fokuset sirkulærøkonomiske modeller for byggenæringen, for eksempel gjenbruk av byggematerialer. Et problem er at det ikke finnes en markedsplass for gjenbruksmaterialer.

 

I Byggfloken 2.0 jobber de med å kartlegge forretningsmodeller i byggebransjen. Dette var nødvendig siden aktørene drar i ulike retninger. Formålet er at man ønsker å finne de nye, bærekraftige forretningsmodellene for å transformere byggebransjen. Et eksempel er inneklima som en tjeneste.

 

 Link til presentasjonen og innlegget fra ANDERS FYLLING finner du her:

 

 

SmartEO – NY OG BEKYMRINGSFRI ENERGIMÅLING

 

Glitre har utviklet en løsning som gjør energimåling rimelig og enkelt, og selskapet tilbyr det de kaller «bekymringsfri energimåling» i et SaaS-konsept. SmartEO installeres nå også i utlandet.

  • Innleder: Kristian Aarstad Vennemo, daglig leder i SmartEO, en del av Glitre Energi

 

Det skjer mye innovasjon på software-siden, hvor man benytter energidata fra bygg i nye smarte løsninger. Men det viser seg at disse dataene ikke alltid er så enkel å få tak i, og utviklerne har satt av lite ressurser for å ta dem i bruk. God data er dyrt og komplisert, SmartEO samler alt og integrerer dataene i en systemløsning som medfører at energimålingen blir effektiv og bekymringsfri for brukeren. SmartEO leverer all data på ett sted, i ett API.

Link til presentasjonen og innlegget fra KRISTIAN AARSTAD VENNEMO finner du her:

 

 

 

 

 

 

 

REGULATORISKE UTFORDRINGER OG SMARTE AVTALEREGULERINGER VED SOLCELLEANLEGG

 

Det er ikke rett frem å satse på distribuerte energiløsninger. Regelverket gir muligheter og begrensninger ved investering i solcelleanlegg. En stor variasjon i avtalereguleringen av prosjektene gir opphav til en rekke rettslige problemstillinger.

  • Innledere fra Advokatfirmaet Selmer: Maria Therese Mikkelsen og Eirik Riddervold

 

Regelverket i dag er tilrettelagt for store produksjonspunkter som vannkraft. I «plusskunde ordningen» er det på 100 kWp innmating. Det tilsvarer cirka 500 m2, og betyr i praksis at anlegg på bygg ikke krever anleggskonsesjon. Hovedutfordring for næringsbygg er deling av produksjon, fordi forbruket ikke skjer bak måler som i vanlige plusshus. Det skal komme en høring fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME)[i] med forsalg om at samme eiendom kan dele på produksjon opp til 500kW.

 

En annen utfordring er søknadsplikten etter plan- og bygningsloven. Hva er en betydelig fasadeendring? Det er opp til kommunen å avgjøre, og man opplever ulik praksis. Det er med andre ord viktig å kjenne forskrifter og planverk når solcellanelegg settes opp.

Link til presentasjonen og innlegget fra MARIA THERESE MIKKELSEN OG EIRIK RIDDERVOLD finner du her:

 

Noter at neste medlemsmøte er foreløpig planlagt til 22. september i Oslo fra kl 12 til 16. Programmet er under utarbeidelse, og invitasjon blir sendt i god tid. Problemstillinger på dette medlemsmøtet blir: Energisk innovasjon – hva er det? Hva skjer og hvordan omstilles skips- og luftfart til en utslippsfri verden?

 

Skjermbilde 2022-05-02 kl. 17.55.06.png